Ekte urskog med mange vindfall.Padling på Anarjokka.Det var bra med "sjeggvekst" i nasjonalparken.
Øvre Anarjohka nasjonalpark. Vi bestemte oss for å få med oss den siste av de fire nasjonalparken i Finnmark også: Øvre Anarjohka. Vi ble frarådet på turistkontoret, Øvre Anarjohka var ikke noe sted for ”vanlige turister”. Ingen stier, mye myr og vanskelig fremkommelig osv. Men vi var nysgjerrige og hadde lyst, så det ble proviantering på samvirkelaget i Karasjok (hvor språket var samisk, med mindre de hadde med søringer som oss å gjøre) før vi satte kursen mot Finland. Vi fant ut at det var mest praktisk å gå inn i nasjonalparken fra finsk side, ettersom vi skulle videre innover i Finland etterpå. Det betydde at vi trengte båt for å komme oss over Anarjohka. Og vi hadde jo kajakker! Vi parkerte nede ved elven. På tur igjen! Når vi først hadde pakket kajakkene kunne vi like godt forsøke å padle et stykke oppover elven. Havkajakker er ikke det beste til elvepadling. Men elven hadde store rolige partier, så det gikk relativt greit. Men vi merket jo at vi padlet motstrøms, og i partiene med stryk måtte vi ut og trekke kajakkene (d.v.s. det var ofte Torstein som trakk to kajakker og en passasjer...).

Etter 2 timer fant vi ut at det var nok. Vi forlot kajakkene og spaserte ca 1 1/2 time gjennom urgammel urskog. Det var heldigvis en gammel kjerreveg vi kunne gå på frem til nasjonalparkgrensen. Vi gikk et lite stykke inn i selve nasjonalparken før vi satte opp teltet. Det rakk å bli temmelig mørkt. Mens vi satte opp teltet begynte det å regne, og det bare økte på utover.

Tirsdag 30. august: Vi våknet (som vanlig) til sol og vindstille! Endelig kunne vi ta skogen i øyesyn i dagslys. Og denne var nok hakket mer gammel og skjeggvokst og urskogpreget enn Øvre Pasvik. Ungskogen hadde elgen tatt seg av. Det manglet ikke på flotte og kunstferdige trær, så vel innenfor som utenfor nasjonalparkgrensen. Vi så påfallende mange vindfall, av både råtne og friske trær. De gamle krokete kunstverkene som forsatt stod oppreist, var populære boliger (jf. forsidebildet) ”Padleturen” tilbake kan knapt nok kalles padletur, vi lot oss bare drive med nedover den svake strømmen. I 13:30-tiden hadde vi pakket ned og var klar til å dra videre. Vi ante ikke da hvor heldige vi var at bilen faktisk startet. -Langt som vi var fra folk, og ingen nedoverbakke å få dyttet den i gang på (tvert i mot).

Ved Anarjokka. Her starter turen.Kajakkene parkeres.
Overnatting i Øvre Anarjokka nasjonalpark natt til 30.8.2005.Ungskogen i Anarjokka tok elgen seg av.

Anarjokka nasjonalpark.

Anarjokka nasjonalpark.
Anarjokka nasjonalpark."Seiling" nedover Anjokka.Anarjokka nasjonalpark.