Turen startet i Fauske søndag 14. august. Da hadde Torstein gjort seg ferdig med det underjordiske for denne gang etter den årlige grotteuken i Nordland. Når vi 2 1/2 uke seinere returnerte gjennom Finland og Sverige, kunne vi konstantere at Finnmark var annerledes. Annerledes enn hva vi trodde på forhånd, og annerledes enn det meste annet. Reisen hjem ble brukt til å planlegge neste tur. Til Finnmark selvfølgelig.
Finnmark forbandt vi med store, ensomme vidder, masse mygg og varierende vær. I ettertid er det nok den flotte kystnaturen med alle de små, værbitte samfunnene vi kommer til å huske mer enn vidda. Og ikke minst den gamle flotte furuskogen i nasjonalparkene. Og hvor var myggen ? Vi så langt flere reinsdyr enn mygg. Og været var stort sett strålende. Den dramatiske historien i nær fortid var merkbar, og det flerkulturelle/ etniske mangfoldet slående. Vi ble også positivt overrasket over alle de fine rasteplassene med muligheter for camping som vegvesenet hadde stelt til langs vegene i Finnmark. Hvor vi alltid var alene. Finnmark er et sted med befriende lite trafikk og folketrengsel. Til og med i august. Klart vi skal tilbake.
|