Kartlegging av grotter
Arbeidet med å lage er grottekart kan deles i tre
Ofte er det også er fjerde punkt: Skrive en artikkel om grotten.
Kartleggingen omfatter to arbeidsoppgaver: a) måle opp grottepassasjene ved bruk av spesialkompass, -klinometer og målbånd/lasermåler og b) tegne en skisse av passasjen. Det krever mye tid.
På starten av 90-tallet brukte man gjerne kalkulator for å beregne resultatene av oppmålingen. Nå gjør Excel den jobben på noen få sekunder etter at alle data er registrert. For grotter med sløyfer må man i forkant foreta en eller flere sløyfekorreksjoner, noe som enklest gjøres av spesialprogrammer som Compass eller Winkarst. Per i dag krever beregning ikke mer tid enn det det tar å legge inn rådata.
Å lage grottekartet er tidkrevende. Penn og blyant er på vei ut - i stedet ønsker man å tegne grotten digitalt. Det kan gjøres ved bruk av programmer som Adobe Illustrator og Corel Draw. På 2000-tallet er det imidlertid dukket opp grottetegneprogrammer, som Therion. Kan disse bidra til at kartlagte grotter i større grad også blir tegnet?
Da vi nærmet oss 2010 skjedde det noe som trolig vil føre til et paradigmeskifte i hvordan man kartlegger en grotte: a) DistoX - et instrument som gir oss anledning til digital avlesning og lagring av alle tre målinger (retning, helning, lengde) med ett tastetrykk og b) Tegne en skisse av grotten digitalt (vektortegning) ved bruk av PocketTopo og en PDA. Bluetooth teknologi sørger for kontinuerlig overføring av oppmålt data fra DistoXen til PDAen, - dermed kan vi tegne på bakgrunn av oppmålte data. Dataene kan overføres til Therion for sløyfelukking og retegning. På sikt kan Therion kanskje utvikles til å effektivisere denne prosessen ytterligere.