Hamningberg.  
Varanger-østsiden. Fredag 26. august: Det var blitt en vane for oss å våkne til sol og nydelig vær på denne turen. Denne dagen var en av dem. Vi kjørte etter en lengre frokost inn til inn til Vadsø. Men vi var ikke motivert til noen byvandring så vi kjørte ganske raskt videre. Vi bestemte oss for å dra videre til Vardø, og ta hurtigruten derfra til Båtsfjord. Det var utrolig mange små, idylliske (men sikkert værharde) steder langs kysten opp til Vardø. Det fine været gjorde at vi så bare idyllen, med lange sandstrender, blankt hav, båter, og små husklynger. Til og med fjellvåk! Vi fant ut at vi akkurat rakk en tur ut til Hamningberg før hurtigruta gikk. Det angret vi ikke på. Maken til kjøretur skal en lete lenge etter. Dette på grunn av geologien; Fjellet som stedvis hadde reist seg opp på kant og stakk opp som kvasse, parallelle tannrekker. Og ikke mist de spesielle fargene; mye rødt fjell! Været var i tillegg med oss - og vi skjønte godt at Syltefjord-Hamningberg var et populært hytteområde. Hamningberg var fraflyttet, men husene var populære sommerboliger. Det var til og med en liten kafé hvor vi kunne kjøpe vafler og kaffe, og ”gråstein”-heftet Torstein hadde leita etter i hele Finnmark fant vi nettopp her!

Hurtigruten. Vi rakk akkurat tilbake til Vardø i tide til å nå hurtigruten. Vi rakk bare å se byen fra båten. Stille, naken, forblåst og sjarmerende - vi kommer tilbake! De tre timene på hurtigruten frister også til gjentakelse. Stille sjø, disig/sol – helt til den gikk ned. Vi begynt å planlegge neste tur før vi var kommet i land i Båtsfjord. Hvorfor ikke få med seg hele kysten.

Varanger-nordsiden. Det blåste opp etter at vi kom i land. Det begynte også å bli mørkt, så vi kjørte ned i Syltefjord for å finne et sted med ly hvor vi kunne sette opp teltet. Fant en rasteplass nede i dalen i 21:30-tiden.

Lørdag 27. august: Nok en gang var det blå himmel og sol som møtte oss når vi krøp ut av teltet om morgenen. Tross frisk vind var det varmt, så det ble frokost ute i T-skjorter. Så begynte den store stromatolittjakten. Torstein hadde lest i ”gråstein-heftet” at det skulle finnes noen flotte eksemplarer av formasjonen ute ved sjøen i Syltefjord. Vi vandret oppover og nedover og langs sjøen på kryss og tvers i 2 timer før til og med Torstein mente det fikk holde. Men det var en flott liten spasertur, i klart nydelig høstvær. Men det blåste friskt...

Neste mål var Berlevåg. Vinden økte på og tok godt tak i kajakkene på biltaket som neste blåste ut av takstativene. Det ble stadig gråere, og vel fremme i Berlevåg regnet det. Vi fikk med oss høydepunktene: Pomorgravene og tetrapodene (!)

Hamningberg. Vill natur mellom Vadsø og Hamningberg.
Om bord på hurtigruteskipet. -og fargerik!
Ved Syltefjord. På leiting etter stromatolitter. Tilbake til Syltefjord.
Vi fant ikke stromatolitter, men stein med forsteina bølgemerker. Overnatting i Syltefjord natt til 27. august.
Farvel til Vadsø!
Kajaker i hardvær. Flotte erosjonsvifter på vegen mot Berlevåg. Gamle pomor-graver i Berlevåg. Det er store krefter som skal temmes på denne utposten mot havet.